Analyse av Togsong

Togsong er en novelle skrevet av Frode Grytten. Novellen ble skrevet i 2001. Frode Grytten (f. 11 september 1960) er en norsk forfatter og journalist. Han skriver hovedsaklig nynorsk.

Her er de fire siste utgivelsene hans:

- 2003, Urmaker Pisani og paradisfuglane
- 2004, Hull og sønn

- 2005, Flytande bjørn
- 2007, Rom ved havet, rom i byen

Novellen handler om en person som sitter på toget, men han/hun velger å bli sittende og går ikke av på den stasjonen personen hadde tenkt til.

Konflikten i novellen er kjærlighetssorg. Hovedrollen tenker ofte tilbake til da han/hun var sammen med en person. Man skjønner fort at personen har kjærlighetssorg.

Novella starter veldig brått. Den begynner rett på handlinga. Noe som kalles for in medias re.

Novella fortelles ikke kronologisk, personen tenker ofte tilbake til ting som har hendt i sitt liv.

Her er et eksempel: "Eg hugsar korleis eg strauk kinnet ditt og brystet ditt, hugsar elekrisiteten i det første møtet med huda di".

Høydepunktet eller vendepunktet i novellen er når toget begynner å kjøre igjen. Personen sitter lenge og vurderer om han/hun skal gå ut av toget eller bli sittende. Han/hun velger å bli sittende, og da virker det som at personen velger å gå videre i livet.

Synsvinkelen i teksten er 1. person, fordi personen hele tiden snakker om seg selv.

F.eks: "Eg ser ut på stasjonen i regnet".

Det er en del gjentakelse i teksten, det er et ord som ofte blir gjentatt - "Det er over, det er ikkje over". Novella avslutter på denne måten, "Dei regnvåte skinnene som ein gong tok meg fram til deg. Dei regnvåte skinnene som no fører meg bort frå deg". De fleste som leser denne novellen ser på det som et tegn at personen velger å gå videre i livet.

Vi får ikke vite hvem personen er, heller ikke hvilket kjønn personen er, bare at han/hun sannsynligvis har kjærlighetssorg. Tankene og følelesene til personen blir ofte skildret, han/hun snakker ofte om fortiden om da han/hun var sammen med en annen. Personen tenker ofte tilbake i novella, f.eks: "Eg hugsar kveldar med lyden a passerande tog". Man får et veldig sterkt inntrykk av at personen er trist.

Miljøet blir skildret på en trist måte ved at det regner. Men også ved at innbyggerne i Glasgow som handlinga foregår er ofte på pub og drikker whisky. Personen går rundt i byen, fra pub til pub og fra gate til gate. Man ser da de triste sidene av bylivet. Noe som er kanskje det viktigste i novellens tema.

Vi skjønner veldig fort at personen er trist og ikke har det bra. Han/hun er hardt preget av kjærlighetssorg og tenker ofte tilbake til da han/hun var lykkelig.

Temaet i novella er da kjærlighetssorg. Forfatteren prøver å få fram hvordan kjærlighetssorg kan prege et menneske. Akkurat slik vi ser skjer med hovedrollen i novellen.